fortegn – musikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Fortegn er tegn i noteskrift som brukes til å heve eller senke toner et kromatisk halvtonetrinn, eller til å oppheve et gjeldende fortegn. Fortegnene er tegnene ♯, ♭ og ♮, benevnt kryss, b og oppløsningstegn eller kvadrat. De er enten faste eller tilfeldige/løse. Faste fortegn er toneartsavhengige og plasseres mellom nøkkelen og taktsignaturen i sangens eller stykkets begynnelse eller etter en modulasjon. Til forskjell fra taktsignaturen står de faste fortegnene også på hvert nytt notesystem. Tilfeldige eller løse fortegn gjelder bare for den noten de står foran, og i den takten hvor de opptrer. Oppløsningstegnet er alltid et løst fortegn. Skal en tone heves eller senkes to halve trinn, anvendes henholdsvis x (dobbeltkryss) og ♭♭ (dobbelt-b).