foss – Store norske leksikon (original) (raw)

Søre Mardalsfossen, Eikesdalen i Møre og Romsdal. Vannet faller fritt i to konsentrerte fall.

Iguazufallene (spansk Iguazú) ligger på grensen mellom Argentina og Brasil, og har en bredde på cirka fire kilometer. Høyden ligger mellom 60 og 82 meter.

En foss er et vannfall som dannes der hvor elveløpet går over en mer eller mindre bratt avsats. Vannet kan enten falle fritt eller løpe langs fjellsiden. Fordeles fallhøyden over en lengre strekning kalles det gjerne fossestryk eller stryk, men det er ikke noe skarpt skille mellom disse begrepene.

Faktaboks

Etymologi

norrønt foss ‘vassfall’, fra urgermansk *fursaz ‘vassfall, strøm’, av den indoeuropeiske roten *pers- ‘sprute, sprøyte, dynke’

Fosser kan dannes over et hardt lag hvor det er løsere bergarter under, som ved Niagarafossen, eller hvor en trang yngre dal er gravd ut i botnen av en videre, for eksempel Victoriafallene i Zambezi. I Norge dannes de fleste fosser der breenes erosjon i istiden har skapt bratte trinn i dalen, for eksempel på Rjukan. De høyeste fossene i Norge finnes på Vestlandet, mens de øst- og nordnorske fossene gjerne har størst vannføring.

Verdens høyeste fosser

Det er vanskelig å gi fallhøyder på fosser, fordi begrepet foss ikke er entydig definert. Dermed er ikke fossens øvre og nedre punkt gitt, dersom det ikke dreier seg om en foss med fritt fall. Det benyttes ulike målemetoder; derfor finner man ofte varierende oppgaver over fallhøyden til én og samme foss.

Under er en oversikt over kjente fosser i verden. Tall i parentes angir loddrett fall:

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

• Liste over de høyeste fossene fra World Waterfall Database

Litteratur

• Nystad, Jens Fredrik (2021). Fossene i Norge: Vakre opplevelser. Dreyers forlag, Oslo.

Kommentarer (2)