fossile sjøliljer – Store norske leksikon (original) (raw)
Fossile sjøliljer er meget vanlige, blant annet i Norges ordoviciske og siluriske lag. De hadde sin storhetstid i paleozoikum og var meget tallrike også gjennom det meste av mesozoikum, hvor enkelte, som Pentacrinus, hadde en flere meter lang stilk. Deretter gikk det raskt tilbake med sjøliljene både i utbredelse og artsrikdom.