frøplanter – Store norske leksikon (original) (raw)
Frøplanter er et systematisk begrep for planter som har frø. Frøet er frøplantenes formeringsorgan, som det kan spire nye planter fra.
Faktaboks
Også kjent som
fanerogamer Spermatophyta
Man bruker også begrepet frøplanter om det første stadium av unge planter som gror opp av frø. Resten av artikkelen handler ikke om stadiet frøplanter, men om gruppen frøplanter.
Kjennetegn
Frøet er det som skiller frøplanter fra andre planter. Frøet består av en befruktet celle (som kan kalles kime, groe eller embryo) og vanligvis litt næring (frøhvite) som er beskyttet av et skall (frøskall). Frøene har forskjellig størrelse, form og farge. Hos nakenfrøete planter og dekkfrøete planter dannes frøene, og spesielt frøhviten, på ulikt vis.
Frøplantene utviklet seg fra karsporeplantene i Karbon (for ca. 350 millioner år siden). Det nye organet, frø, gav plantene en helt ny mulighet til å overleve vanskelige perioder som tørketid eller kuldetid. Noen typer frø kan beholde spireevne i hundrevis av år. I et tilfelle har man fått et frø fra planten Silene stenophylla til å spire etter å ha ligget i permafrost i 30 000 år.
Systematikk
Frøplantene (Spermatophyta) hører, sammen med moser og karsporeplanter, til landplantene (Embryophyta).
Frøplantene kan deles i tre hovedgrupper:
- Frøbregner (Pteridospermer, utdødd)
- Nakenfrøete planter (gymnospermer)
- Dekkfrøete planter (angiospermer).
Navnet
Det vitenskapelige navnet på frøplantene, Spermatophyta, avslører en misforståelse fra tidlige tider: at et frø og en hannlig kjønnscelle har samme funksjon og derved er gitt samme navn: sperm. Den samme misforståelsen skjuler seg bak betegnelsen sæd, som både kan bety hannlig kjønnscelle og frø (som i høstsæd, utsæd).