francisturbin – Store norske leksikon (original) (raw)

Francisturbin er en vannturbin for lavere og midlere fallhøyder; fra 50–750 meter. Det er den mest brukte turbintypen i norske vannkraftverk.

Faktaboks

Uttale

frˈænsis-

Etter å ha passert stillbare ledeskovler ledes vannet radialt inn på løpehjulet. Gjennom løpehjulet avbøyes vannstrømmen til aksial retning, og forlater turbinen gjennom sugerøret ned til undervannet (avløpet), slik at hele fallhøyden blir utnyttet (reaksjonsturbin). Francisturbinen kan også være konstruert for horisontal aksel.

Navnet er etter den amerikanske ingeniøren James Bicheno Francis (1815–1892) som oppfant turbinen i 1849. Francis var født i Storbritannia og utvandret til USA 1833.