frispark – Store norske leksikon (original) (raw)
Frispark tildeles det ene laget i fotball når en spiller på motstanderlaget bryter reglene, for eksempel ved å berøre ballen med hendene, stå offside eller takle for hardt.
Det skilles mellom direkte og indirekte frispark. Direkte frispark dømmes ved hands og harde taklinger. Skjer denne forseelsen innenfor 16-meteren, dømmes det straffespark. Indirekte frispark dømmes blant annet for farlig spill, verbale angrep på dommer eller motspillere, obstruksjon og offside. Ved indirekte frispark må ballen innom minst én med- eller motspiller, før det kan dømmes mål.
Ved utøvelse av frispark må nærmeste motstander befinne seg minst 9,15 meter fra ballen.