fritte – Store norske leksikon (original) (raw)
Fritte, det å opphete en pulvermasse til så høy temperatur at den sintrer, dvs. at partiklene kleber sammen uten at hele massen smelter. Med en fritte forstås som oftest en glasur- eller emaljemasse fremstilt ved en fullstendig sammensmelting av råstoffene.
Faktaboks
fra italiensk
Før pålegging pulveriseres fritten og blandes til dels med kaolin o.l. stoffer. Bruk av fritte sikrer bedre kvalitet, bl.a. mindre vannløselighet, av glasur og emalje.