front – militærvesen – Store norske leksikon (original) (raw)
Front er fremste linje av en avdeling ved alminnelig oppstilling eller nærmest fienden i kamp. Stillingens front er den delen som vender mot fiendens angrepsretning. Den linjen fronten danner, kalles frontlinjen. En kystfestnings to hovedavsnitt kalles sjøfront og landfront.
Faktaboks
Også kjent som
frontlinje
Under de to verdenskrigene var fronten også betegnelse på de store krigsskueplassene, og et område hvor to hærer kjemper mot hverandre, ble for eksempel kalt «østfronten», «vestfronten», «afrikafronten» og «italiafronten». Under andre verdenskrig ble begrepet i Norge gitt en utvidet betydning i sammensetninger som «hjemmefronten», «utefronten», «kirkefronten», «skolefronten», «idrettsfronten» med mer.
Innen russisk militærvesen brukes betegnelsen front om et antall (3–5) armeer under felles kommando. Det tilsvarende begrepet i andre land er armégruppe.