gamma-astronomi – Store norske leksikon (original) (raw)
Hele himmelhvelvingen med gammastrålekilder observert av Fermi Gamma-ray Space Telescope i løpet av fem års operasjonstid i rommet. Lysere punkter representerer sterkere gammastrålekilder.
Gamma-astronomi er studien av gammastråling fra himmellegemer og fra verdensrommet. Gammastrålingen er høyenergetisk elektromagnetisk stråling med energier over 100 keV som oppstår ved spalting av atomkjerner og ved voldsom akselerasjon av ladede partikler.
Forekomster
Flere astrofysiske objekter og fenomener sender ut gammastråler som kan detekteres. Galaktiske kilder er solflekker, nøytronstjerner, supernovarester, sorte hull og gammaglimt. Ekstragalaktiske kilder er spesielle typer aktive galakser som kvasarer.
Gammastrålingen er delvis diffus med konsentrasjon langs galaktisk ekvator og sentrum av Melkeveien.
Observasjon
Gammastråling fra verdensrommet trenger ikke gjennom Jordens atmosfære, og kan derfor bare studeres med instrumenter plassert på satellitter utenfor atmosfæren.
Gammastråling ble første gang registrert fra satellitten OSO 3 i 1986. Aktiviteten innen forskningsfeltet økte kraftig etter at romfartøyene Compton Gamma Ray Observatory ble skutt opp i 1991. Det ble tatt ut av drift i 2000.
Eksempler på aktive teleskoper for gammaastronomi er Integral som ble skutt opp i 2002, Swift som ble skutt opp i 2004 og Fermi Gamma-ray Space Telescope som ble skutt opp i 2008.