geofysikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Geofysikk, gren av geovitenskapene, der man i særlig grad benytter seg av prinsipper og metoder fra fysikken. Man anvender gjerne matematiske tolkninger av fysiske målinger.
Faktaboks
Faget omfatter blant annet læren om atmosfæren med meteorologi og ionosfæreforskning, fysisk oseanografi, som behandler strømninger, temperaturforhold og lignende i havet, og limnologi og hydrologi, som behandler ferskvann og grunnvann.
Den faste jords geofysikk er delt opp i flere underdisipliner:
- geodesi (jordmåling)
- seismologi (jordskjelvforskning)
- gravimetri (utforskning av Jordens tyngdefelt)
- studiet av jordmagnetismen
- geotermikk (studiet av varmestrømmer i og varmestråling til og fra Jorden)
Vulkanologi og glasiologi er grenseområder mellom geofysikk og geologi.
Anvendt geofysikk
Anvendt geofysikk spiller en stor rolle. Værvarsling er anvendt meteorologi, og ionosfæreforskningen har betydning for radiokommunikasjon. Oseanografien er viktig for fiske og sjøfart, og har også militær betydning. Geofysikken anvendes også ved malmleting og petroleumsleting.