geoide – Store norske leksikon (original) (raw)
Geoide er det teoretiske nivået havoverflaten ville ligget hvis vi trekker fra effekter av tidevann, havstrømmer og bølger. Geoiden påvirkes av jordas gravitasjonsfelt, og dette er ikke det samme over alt. Geoiden er et viktig utgangspunkt for høydemålinger.
Faktaboks
Uttale
geoˈide
av geo- og ‘figur’
Beskrivelse
Nivåflate
Geoiden kan beskrives den nivåflaten (ekvipotensialflaten) i jordas gravitasjonspotensial som faller nærmest sammen med verdenshavene, etter at nærmere angitte korreksjoner på grunn av tiltrekning fra eksterne himmellegemer (vesentlig Sola og Månen) er påført potensialet.
Like legemer i ulik høyde i et gravitasjonsfelt har forskjellig potensiell energi. En nivåflate, også kalt en ekvipotensialflate, er en flate der like legemer har samme potensielle energi uansett hvor de befinner seg på flaten.
Himmellegemenes virkning
Himmellegemenes virkning på geoiden er dels direkte, dels indirekte ved at Jorden endrer form. Dette påvirker jordas gravitasjonspotensiale (tidevann, tidejord). Når man beregner geoiden, fjernes periodiske variasjoner. Det er også en permanent virkning på geoiden som er avtakende med breddegraden, siden Sola og Månen overveiende står nær over ekvator.
Avhengig av hvordan den permanente delen behandles, kan man ha flere typer av geoider:
- Midlere geoide: Permanent virkning på geoiden beholdes
- Nullgeoide: Direkte permanent del fjernes
- Tidejordsfri geoide: Hele den permanente delen fjernes (avhenger av benyttede elastisitetskoeffisienter for Jorden; se Love-tall)
Ortometrisk høyde, som er vanlig brukt ved oppmåling og kartlegging, refererer til geoiden.