gesims – Store norske leksikon (original) (raw)

Den øverste, horisontale delen av dette joniske bjelkeverket er gesimsen. Illustrasjonen viser Athena Polias' tempel i Priene.

Jonisk stil

Av Arne Gunnarsjaa.

Fordakning er en liten gesims over dører og vinduer.

Fordakning

Av Arne Gunnarsjaa.

Gesims er et fremspringende, som regel horisontalt ledd som deler opp eller helst kroner en arkitektonisk komposisjon (kamingesims, dørgesims).

Gesims brukes først og fremst om skillet mellom en utstikkende takflate og yttervegg. Foruten sin praktiske, beskyttende betydning har særlig denne typen gesims vært oppfattet som et viktig formelement, ofte utformet på dominerende måte, som i renessansens palasser.