gevær – Store norske leksikon (original) (raw)

Gevær er et langløpet håndskytevåpen for én person som består av blant annet pipe, avtrekker-, lås- og tenningsmekanisme, samt et skjefte i for eksempel tre, plast eller komposittmateriale. Ordet «gevær» omfatter alt fra våre eldste munnladere til dagens jaktrifler, hagler og moderne automatiske geværer i militær bruk. Geværet, i betydningen moderne gevær med riflet løp, egner seg til presisjonsskyting på lange avstander og skiller seg således fra for eksempel pistol, revolver og haglgevær. Geværer brukes som regel til skyting fra rundt 100 meters hold og opp til godt over 1000 meter avhengig av skytter, våpen, kaliber og siktemidler.

Faktaboks

Etymologi

fra tysk Gewehr, grunnbetydning ‘verge, våpen’, til (sich) wehren ‘verge (seg)’

Også kjent som

rifle, børse, bøsse