gjess – Store norske leksikon (original) (raw)
Kanadagås er vår største viltlevende gåseart. Den ble innført til Norge i 1930-årene, og bestanden har i enkelte områder blitt så stor at gåsen betraktes som en skadegjører.
Gjess. Kanadagås er vår største viltlevende gåseart. Den ble innført til Norge i 1930-årene, og bestanden har i enkelte områder blitt så stor at gåsen betraktes som en skadegjører.
Gjess er en gruppe fugler innenfor andefamilien. I Norge er gjess representert ved slektene Anser (grå gjess) og Branta (svarte og hvite gjess).
Faktaboks
Også kjent som
gås (entall)
Beskrivelse
Grågås ved Østenstaddammen i Asker.
Gjess er store andefugler, mellom ender og svaner i størrelse. Kjønnene er like, men hannen er større og tyngre enn hunnen. Fjærdrakten er lik gjennom hele året. I likhet med endene feller gjessene alle de store vingefjærene samtidig, og om sommeren er de flyveudyktige i 3–4 uker. Dette sammenfaller med at ungene ennå ikke er flyvedyktige.
Trekk
Gjess er kanskje særlig kjent for sine plogformasjoner når de trekker langs faste ruter mellom hekkeområder og vinterkvarter. Under trekket har også gjess faste rasteområder hvor de kan oppholde seg fra noen dager til noen uker før de fortsetter videre. Med unntak av kanadagås trekker alle våre gjess sørover i løpet av høsten.
Forplantning
Reiret plasseres på bakken og de legger vanligvis 4–6 egg som ruges i 28–30 døgn. Hunnen ruger alene, men hannen holder vakt like i nærheten. Foreldrene er sammen om ungepass. Gjess lever parvis livet ut og det er kjent at de kan bli 30 år gamle. Ungene er flygedyktige etter 40–50 døgn.
Atferd
Gjess dykker aldri, men kan senke seg nesten helt under vann ved fare. De søker næring både på land og i vann, og lever i all hovedsak av planter. Gjess er vanligvis sky fugler på hekkeplassene, men kan være svært så tillitsfulle på rasteplasser når de er på trekk.
Slekter og arter i Norge
Branta, med fem arter i Norge
Anser, med seks arter i Norge
Jakt
Om høsten er det jakt på grågås, kortnebbgås og kanadagås.