glasskeram – Store norske leksikon (original) (raw)
Glasskeram er et materiale som er beslektet både med glass, og keramiske materialer, som for eksempel porselen.
Glasskeram er et glass når det smeltes og formes. Ved en spesiell varmebehandlingsprosess omdannes det imidlertid til en meget finkrystallinsk masse, som normalt blir ugjennomsiktig. Fordelene ved glasskeramer er mange. Man kan ved formingen bruke pressing og blåsing, som ved glass, og det gir en rasjonell produksjon.
Egenskaper
Materialet har meget høy styrke, 3–5 ganger styrken til borsilikatglass (jena–pyrex). Glasskeramer kan fremstilles slik at det får meget lav termisk utvidelseskoeffisient og er derfor ufølsomt for brå temperaturforandringer, det kan brukes over lengre tid helt opp til 700 °C og er meget bestandig mot kjemikalier.
Fremstilling
Det finnes en rekke patenterte sammensetninger. Man tilsetter gjerne mindre mengder titandioksid, fluorid og lignende for å stimulere dannelsen av krystallkim. Dette foregår ved nøye kontrollert varmebehandling ved cirka 800 °C, deretter fullføres krystallisasjonen ved hevning av temperaturen etter et bestemt tidsskjema til cirka 1200 °C.
Anvendelse
Glasskeramer anvendes til flammebestandige kokekar og annet husgeråd, heldekkende topplater på elektriske komfyrer, bordplater og veggfliser, som emalje på jern og stål, elektriske isolatorer og maskindeler.