glottokronologi – Store norske leksikon (original) (raw)
Glottokronologi er en språkvitenskapelig metode som ble brukt til å bestemme hvor lang tid som var gått siden to eller flere beslektede språk skilte lag fra det felles grunnspråket.
Faktaboks
Uttale
glˈottokronologˈi
Også kjent som
leksikostatistisk datering
Metoden går ut på å undersøke hvor stor del av to språks grunnleggende ordforråd som er felles. En sentral antagelse er at det finnes noen grunnleggende, kulturnøytale ord i alle språk (for eksempel sol, mor, jeg) som er mindre utsatt for endring enn andre ord. En annen antagelse er at utskifting av slike ord foregår med tilnærmet konstant hastighet overalt. Utregningene ble foretatt på bakgrunn av en rekke tekster, for eksempel på latin og de romanske språkene.
Teorien ble fremsatt i 1950-årene av de to amerikanske forskerne Morris Swadesh og Robert Lees. Det er reist sterk tvil om metodens gyldighet, blant annet fordi de to antagelsene beskrevet ovenfor har vist seg ikke å stemme. Metoden hviler på en rekke andre antagelser som heller ikke er selvsagte.