gnist – Store norske leksikon (original) (raw)
Gnist er en liten glødende, frittsvevende partikkel av et fast brennbart stoff som brenner fordi den reagerer med oksygenet i luften.
Gnister som spruter når man sliper stål på en smergelskive er jernpartikler som blir varme ved friksjonen og brenner videre i luften.
Ved høy temperatur kan man få gnister fra en legering av cerium og jern. Det brukes i gasstennere og fyrtøy.
En elektrisk gnist er en kortvarig utladning eller et strømstøt som får molekyler i luften til å lyse.