graben – Store norske leksikon (original) (raw)
Graben, forkastningsgrøft, søkkegrop, gravsenkning, er et område av jordskorpen som er sunket inn langs én eller flere parallelle forkastninger.
Faktaboks
av tysk ‘grav’
En graben kan sees i overflaten som en rift- eller kløftformet forsenkning (for eksempel den øst-afrikanske Riftdalen (Rift Valley), Rhin- og Bajkalriftene, Jordandalen med Dødehavet) og skyldes strekning av jordskorpen.
Eldre grabener kan være fylt med sedimentære avleiringer (for eksempel Vikinggraben og Sentralgraben i Nordsjøen) mens andre også har rikelig med magmatiske bergarter (for eksempel Oslofeltet). På Spitsbergen er den 120 kilometer lange Wijdefjorden gravet ut langs en graben eller gravforkastning.