gravitasjonslinse – Store norske leksikon (original) (raw)
Gravitasjonslinsing av galaksehopen Abell 2218. Lys fra fjerne galakser blir forsterket og fordreid til lysende buer av den massive galaksehopen Abell 2218, som lyset fra galaksene passerer på vei mot Jorden. Galaksehopen fungerer som en gravitasjonslinse. Foto: NASA, ESA, and Johan Richard (Caltech, USA)Acknowledgement: Davide de Martin & James Long (ESA/Hubble).
Gravitasjonslinse er et objekt i verdensrommet (for eksempel en planet, stjerne, sort hull, eller en galakse) som ligger mellom Jorden og en strålingskilde (for eksempel en stjerne, galakse, kvasar eller annet) på en slik måte at det gir opphav til optiske fenomener som fokusering, forsterkning og oppsplitting i flere bilder. Disse linseeffektene kommer av at elektromagnetisk stråling blir avbøyd i objektets gravitasjonsfelt, noe som er en konsekvens av Einsteins generelle relativitetsteori.
Faktaboks
Uttale
gravitasjˈonslinse
Oppdagelse
Den første gravitasjonslinsen ble observert i 1979. Lyset fra kvasaren QSO 0957+561 splittes opp i to ulike bilder, fordi lyset på vei fra kvasaren mot oss passerer en galaksehop med en svært stor galakse. Galaksehopens gravitasjonsfelt bøyer lyset fra kvasaren og gjør at vi ser to bilder av den samme kvasaren.
I dag kjenner man en lang rekke forskjellige linsesystemer. Teorien for en gravitasjonslinse ble i store trekk utviklet allerede på 1960-tallet av nordmannen Sjur Refsdal. Gravitasjonslinser spiller en viktig rolle i astrofysikken, spesielt ved bestemmelse av store avstander i universet og massen av linseobjektet, også mørk materie.