gress – Store norske leksikon (original) (raw)

Gress er de urteaktige plantene som danner plantedekket (gressteppet) i eng, plen og beite.

I botanikken er gress planter i gressfamilien, og kjennetegnes av smale blad der nervene danner linjer. Blomstene er små, grønne eller brune, og samlet i aks.

I dagligtale er det flere enn artene i gressfamilien som kan bli regnet for gress, for eksempel arter i starrfamilien og sivfamilien. De overjordiske deler av potetplanter, rotvekster og rotgrønnsaker kan iblant også omtales som gress, for eksempel potetgress.

Gress har vekstpunktene ved basis av bladene, dette gjør at gress takler beite relativt godt. Vekstpunktene er dermed mer beskyttet mot beitede dyr, og gresset kan vokse opp igjen.