grunnstammer – Store norske leksikon (original) (raw)
Grunnstammer er planter hvor andre, mer verdifulle planter av samme eller nærstående arter podes inn. Grunnstammer brukes blant annet for frukttrær, syriner og roser. Grunnstammene kan være frøformerte (frøstammer) eller vegetativt formerte. De sistnevnte er jevnere i vekst, ofte også mer svaktvoksende.
Grunnstammen har en til dels avgjørende innvirkning på sorten som er podet på den. Den påvirker for eksempel vekstkraft, levealder, bæreevne med mer. I Norge må det legges stor vekt på hardførhet.
Poding på grunnstammer brukes av og til også for ettårige vekster.
Vanlige grunnstammer
Som frøgrunnstamme for epletrær brukes helst sidereple, som vegetativt formerte grunnstammer (populært kalt dvergstammer), doucineple og kvede. For plommetrær brukes helst plommesorten St. Julien og for kirsebær som regel søtkirsebær. For rose brukes helst Rosa canina og Rosa multiflora.