håndgranat – Store norske leksikon (original) (raw)

Håndgranat er et hult metall-legeme fylt med sprengladning, beregnet på å bli kastet med hånd.

Man skjelner mellom offensive og defensive håndgranater.

• De offensive er tynnveggede og har ofte form av en metallsylinder festet til et skaft. De virker i hovedsak ved eksplosjonssjokket som forekommer innenfor et begrenset område.
• De defensive granatene er tykkere, ofte med prefragmenterte vegger, de har sterkere splintvirkning og større virkeområde.

Håndgranater konstrueres enten som nedslagsgranater som eksploderer ved anslag mot marka, eller som tidsgranater som tennes innen eller under kastet og eksploderer etter en viss tid (5–8 sekunder) etter avkast.