hår – zoologi – Store norske leksikon (original) (raw)
Hår er en alminnelig betegnelse for trådformede hudvedheng hos flercellede organismer. I videste forstand finnes hår hos alle flercellede dyregrupper, ofte i forbindelse med sanseorganer. Hos virvelløse dyr er hår vanligvis kutikulardannelser (se kutikula). I snevrere forstand betegner hår pattedyrenes karakteristiske huddannelser, som bare mangler hos meget få av dem. Pattedyrhår utvikles fra overhuden og er oppbygd av forhornede epitelceller. Om hår svarer til krypdyrenes skjell og fuglenes fjær, er ikke avgjort.
Håret ligger i en skjede, hårfollikkelen. Med sin frie ende, skaftet, rager håret frem over huden. Den delen som stikker ned i huden, roten, ender med en fortykkelse, hårløken, hvorfra hårets vekst foregår. Hårløken omslutter en papille med ernærende årer. Det tar mellom 49 og 89 døgn fra et hår går tapt, til et nytt vokser ut, med en hastighet på 0,3–0,4 mm per døgn. Hårets lengde varierer fra noen millimeter til mer enn 1 meter, tykkelsen varierer fra noen få μm til mer enn 0,5 mm.
Oftest står håret litt skrått i huden. Ved sammentrekning av små, glatte muskler som er festet til hårfollikkelen kan håret bli rettet opp, «gåsehud». Omkring hårrøttene er tette nervefletninger. Håret øker hudens følsomhet i betydelig grad. I tykkere hår kan man atskille en løsere marg og en tettere bark, som igjen er kledd med et lag flate celler, kalt hårets «overhud».
Hårfargen
Hårfargen betinges hovedsakelig av fargekorn i hårbarkens celler. I lyst hår er det sparsomt med fargekorn, i mørkt rikelig. At hår gråner og blir hvitt skyldes manglende pigmentdannelse og luftinnleiring i hårcellene. Se også hårfarging.
Hårtyper
Etter hårets tykkelse og fasthet atskiller man: ullhår, lana, bløte, ofte spiralformig opprullede hår, som hos de fleste pattedyr danner et tett lag nærmest huden og hos menneskefoster i 5.–7. svangerskapsmåned er til stede som en tett pels, lanugo, og dekkhår, pili, tykkere, stivere hår som som regel danner et dekke over ullhåret. Særlig kraftige er øyehårene, cilia, og værhårene, vibrissae, som er navnet på menneskenes hår i neseborene, men som også finnes på overleppen hos mange pattedyr og der fungerer som viktige sanseredskaper. Ved tiltagende tykkelse går hår over i børster og pigger. Med visse mellomrom felles hår, enten litt etter litt året rundt eller til en bestemt årstid, i kaldere egner om våren. Sjeldnere felles hår om høsten, således hos visse hjorter.
Pleie
Hår i produksjonen
Hår eller fibrer som sitter igjen på dyrehud, fjernes før huden garves. Hårene brukes forskjellig: skinnull (ull fjernet fra slaktet sau) brukes til vevde eller strikkede tekstiler; bever-, hare- og kaninhår anvendes til filt; fehår (nauthår) til møbelstopping og til isolering; hestehår til krøllhår, hårduk og fiolinbuer.