hagemark – Store norske leksikon (original) (raw)
Hagemark er en type beitemark med naturlig gressbakke og glissen (spredt, utett) trebestand, ofte med spredte kjerr av tornete busker og einer. Etter vegetasjonstypen skilles det mellom bjørkehager, eikehager, einerbakker med spredtstilt søyleeiner og så videre.
Hagemarkene er gamle former for kulturmark som i det moderne jordbruket er erstattet med mer produktive kulturbeiter. Nå er hagemarkene sjeldne i de fleste strøk av landet og formål for særskilte vernetiltak.