haute couture – Store norske leksikon (original) (raw)
Haute Couture er klær sydd for og tilpasset til individuelle kunder, i motsetning til kolleksjoner som selges i butikk.
Faktaboks
Uttale
åt kotˈy:r
fransk, egentlig ‘høy(ere) søm’
Internasjonalt er haute couture svært eksklusivt og det antas at det på verdensbasis er rundt 4000 mennesker som har råd til å kjøpe disse antrekkene. Haute couture brukes derfor ofte som en inspirasjon for å vise trendene for kommende sesong og mer nedtonede versjoner av antrekkene kommer for salg i motehusenes prêt-à-porter-kolleksjoner.
Historie
Navnet haute couture ble lansert av moteskaperen Charles Frederick Worth som etablerte sitt motehus i Paris i 1858. For å kunne benytte seg av betegnelsen haute couture må motehusene oppfylle visse krav, og denne ordningen ble etablert i 1868. Organisasjonen som stod bak ordningen het opprinnelig Chambre Syndicale de la Couture, men skiftet i 2017 navn til Fédération de la Haute Couture et de la Mode. FHCM har tre avdelinger, mote for kvinner, mote for menn og haute couture.
Medlemskap
Uttrykket haute couture er et juridisk beskyttet begrep som ble lansert i 1945 og tillatelse til å benytte betegnelsen blir gitt motehus som oppfyller følgende bestemmelser:
De skreddersydde klærne må produseres i motehusets eget atelier med minst 15 heltidsansatte. Kolleksjonene som vises i januar og juli må inneholde minst 50 originale design og antrekk både for dag- og kveldstid. Antrekkene skal spesialsys til den enkelte klient og plaggene trenger mer enn en prøving.
Hvis kriteriene ikke blir oppfylt kan tillatelsen bli trukket tilbake.
Kjente motehus som har hatt eller innehar tillatelse til å benytte seg av betegnelsen er Dior, Chanel, Balenciaga, Schiaparelli, Givenchy og Per Spook.