hazara – Store norske leksikon (original) (raw)
Hazara er en folkegruppe med tilhold hovedsakelig i Afghanistan, i fjellstrøkene i den sentrale delen av landet. Mindre grupper lever i Iran og Pakistan. Av de afghanske hazara er en vestlig gruppe sunnimuslimer og overveiende nomader, en østlig gruppe sjiitter og bønder. Hazara sies å nedstamme fra mongolske militærkolonier i middelalderen. De snakker en persisk dialekt.