hekke – Store norske leksikon (original) (raw)

Å hekke er et uttrykk som brukes om fugler, og betyr å bygge reir, legge og ruge ut egg, samt fostre opp unger. Området som fuglene hekker kaller vi deres hekkeområde.

Fuglearter som hekker i et bestemt område kalles ofte «hekkefugler» eller «hekkearter», i motsetning til de fugleartene som kommer til området uten å hekke der. Mange trekkfugler overvintrer i helt andre områder enn der de hekker, mens standfugler typisk oppholder seg i samme området gjennom hele året. Se også partiell migrasjon.

Sjøfuglen alkekonge sees for eksempel ofte langs norskekysten om vinteren, men er ikke hekkeart ved det norske fastlandet. Alkekonge hekker derimot på Svalbard.