heller – Store norske leksikon (original) (raw)

Heller er et overheng under en bergvegg, eller liten hule hvor åpningen er større enn, eller omtrent lik, dybden og hvor dagslyset normalt vil kunne trenge helt inn til bunnen. I motsatt fall vil den kalles en hule eller grotte.

Faktaboks

Etymologi

av norrønt hellir

Hellere kan være dannet igjennom karstprosesser, men som oftest er de dannet igjennom frostforvitring der grunnvann pipler ut langs svakhetssoner i berget, eller ved brenningers arbeid (se brenningshule).

Hellere har i stor grad vært brukt som boplasser og som læger under fangst og fiske. Av denne grunn er sedimentavleiringer i hellere viktige datakilder for arkeologi og faunahistorie. I sedimentologisk sammenheng representerer sedimenter i hellere såkalt inngangsfacies (se grottestratigrafi).