herberge – Store norske leksikon (original) (raw)
Et herberge er et rimelig overnattingssted (losji), enkelt innredet, noen med enkel mat- og vinservering.
Herberge var tidligere også betegnelse for overnattingssted for personer uten fast bopel (husvilleherberge).
Historikk
I 1283 forandret overnattingsindustrien seg i Firenze i Italia. Da etablerte de store herbergene i byen et laug, som hadde til hensikt å gjøre gjestfrihet til forretning. Det ble stilt krav at herberger skulle ha bevilling, og de fikk tillatelse til å importere og skjenke vin. Herbergene tilhørte byen, og ble drevet på leiekontrakter som ble solgt på auksjon.