hestehandel – Store norske leksikon (original) (raw)
Hestehandel er en folkelig betegnelse på en handel som blir foretatt uten forutgående undersøkelser (nærmest usett). Betegnelsen brukes i dag mest i overført betydning og ofte i negativ mening. Hestehandel brukes ofte om politiske kompromisser som blir inngått i siste liten for å få til eksempelvis et budsjettforlik, uten at partene er klar over konsekvensene av et kompromissvedtak (politisk hestehandel). Ofte innebærer en slik hestehandel at en eller flere parter går på akkord med sine prinsipper.
Uttrykkets opprinnelige betydning er at en kjøper og selger inngår avtale om overdragelse av en hest mot vederlag. I eldre tid ble det ofte handlet med hester, og folketellingen i 1900 listet opp cirka 240 personer som drev yrkesmessig som hestehandlere. Under handel med hester kunne partene være påvirket av alkohol, og både kjøper og selger kunne i ettertid føle seg svindlet. På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet dreide juridiske eksamensoppgaver ved Universitetet i Oslo seg ofte om problemer i forbindelse med kjøp og salg av hest.