hetman – Store norske leksikon (original) (raw)
Hetman var tittelen på embetsmenn i det gamle Polen–Litauen og hos kosakkene.
Faktaboks
Uttale
hˈetman
polsk, fra tysk Hauptmann, russisk getman, ataman
I Polen fantes en felthetman (hetman polny) og en storhetman (hetman wielki), som fra begynnelsen av 1500-tallet til 1795 var hærens sjef.
Hos kosakkene var hetman (ataman) tittelen på den føreren samtlige kosakker eller et eldsteråd valgte. Han var utstyrt med uinnskrenket makt og spilte en betydelig politisk rolle på 1600-tallet. Under Peter den store ble denne makten innskrenket betydelig, og etter storrussernes besettelse av Ukraina i 1764 ble hetmanstillingen opphevet.