hettittisk arkitektur – Store norske leksikon (original) (raw)
Hettittisk arkitektur er arkitektur skapt av hettittene. Et eksempel er murene rundt hovedstaden Hattusa (Hattu-sjasj), som er et megalittisk byggverk fra rundt år 1400 fvt. Portene er laget av innoverskrånende, buehugget stein (falsk bue), med løver frem fra steinen som høyrelieff, hugget ut av samme stein som selve portstolpen. Dette er et meget tidlig eksempel på kunstnerisk utsmykning av arkitektur.
Hettittene var et indoeuropeisk folk som kom fra Kaukasus. De invaderte Hatti-folkets land i Anatolia (idag i Tyrkia) omkring år 1900 fvt., og etablerte et rike med hovedstad Hattusa fra omkring 1650 fvt., i dag Boghazkale nær Ankara. De første bymurene er fra cirka 1600 fvt. og byen hadde både akropolis og tempel. Riket ble etterhvert utvidet til det grenset mot Egypt. Hettittene utviklet produksjon av jern, og holdt fremgangsmåten hemmelig. Først da deres rike ble erobret i 1193 fvt. ble kunnskapen spredt rundt om.