hindu – Store norske leksikon (original) (raw)
En hindu er en person som følger hinduismen.
Hindu var det gammelpersiske navnet på befolkningen i det området perserne kalte Hindu (sanskrit Sindhu), elven Indus og landet omkring den, senere hele India.
Etter at muslimer begynte å bosette seg i nord-India og enkelte indere konverterte til islam, fikk ordet hindu en religiøs betydning. Det ble da skilt mellom muslimer og hinduer, og siden muslim hadde en religiøs betydning, fikk ordet hindu det også. Ordet hindu fikk dermed en dobbelt betydning, så sent som i det 19. århundret ble ordet ofte også brukt i betydningen inder. I dag refererer imidlertid ordet hindu utelukkende til personer som følger hinduismen.