homestead – Store norske leksikon (original) (raw)
Homestead, i USA navn på små jordeiendommer, som har særskilt lovbeskyttelse.
Faktaboks
Uttale
hˈoumsted
engelsk, egentlig ‘hjem, boplass’
Ved en føderal lov av 1862 (Homestead Act) fikk enhver som var amerikansk borger eller hadde søkt borgerrett, på visse vilkår rett til å få gratis av Unionens jord et areal på 160 acres (647 dekar). Etter 5 år fikk nybyggeren full eiendomsrett til sitt homestead. Loven av 1862 tok sikte på å hindre oppsamling av jord på enkelte hender og å fremme innvandringen til de vestlige stater. Virkningen ble imidlertid begrenset, i det mange arbeidere og småbrukere ikke maktet å betale de gebyrene som landervervet medførte. Det er beregnet at tre firedeler av den jorda som ble solgt etter Homestead-loven, tilfalt spekulanter.
Homestead-lovgivningen i de enkelte stater (Homestead Exemption Laws) varierer fra stat til stat, men går i hovedsaken ut på at eiendommer opp til en viss størrelse og verdi med visse begrensninger er fritatt for utlegg for gjeld.
Lignende lovregler er etter amerikansk forbilde vedtatt i forskjellige andre land, blant annet Canada, Australia og New Zealand.