horisont – Store norske leksikon (original) (raw)

Horisont er der himmel og jord tilsynelatende møtes. Det som ligger vannrett eller i samme retning som horisonten, kalles horisontalt.

Faktaboks

Etymologi

av gresk ‘begrensning’

Også kjent som

Tidligere synskretsen

På havet kalles horisonten også kimingen.

Les mer i Store norske leksikon