hostie – Store norske leksikon (original) (raw)
Hostie er i katolsk språkbruk det brødet som bæres frem på alteret til bruk i nattverden. Inntil 800–900-tallet var dette vanlig, gjæret brød, av og til i form av en kringle. I vestkirken gikk man over til å bruke usyret brød, og det ble laget tynne, sirkelrunde hostier dekorert med bilder av den korsfestede Jesus, Guds lam, fisk, brødkurv osv. I luthersk språkbruk ble disse kalt oblater. Vigslede hostier oppbevares i et tabernakel og kan utstilles til tilbedelse i en monstrans.
Faktaboks
Uttale
hˈostie
latin ‘slaktoffer, sonoffer’