hurre – Store norske leksikon (original) (raw)
Hurre, bullroarer fra Australia
Norsk hurre fra Hol i Hallingdal
Hurre er et instrument for å lage lyd. Instrumentet består av et avlangt, ofte bladformet trestykke forsynt med en lang snor festet i den ene enden. Hurre er klassifisert som en aerofon siden lyden oppstår ved svingninger i luft.
Faktaboks
Også kjent som
svingstikke, finnflerre, brummer, engelsk bullroarer.
Bruk
Når instrumentet svinges raskt over hodet vil trestykket rotere og frambringe en surrende eller brummende lyd som kan nå overraskende styrke. Tonehøyden varierer etter bevegelsens hastighet og trestykkets størrelse.
Utbredelse og historie
Arkeologer har funnet rester av hurrer så langt tilbake som 18 000 fvt. i Europa og Asia. I Norge er instrumentet kjent fra musikkforskning og etnologi. Her er den kjent som et redskap til å skremme bort fugler eller dyr og som en barneleke.
Forøvrig har hurren global utbredelse, og hos mange folk i Australia, Melanesia og Vest-Afrika brukes den ved religiøse seremonier og i seremonier knyttet til initiasjon eller ritualer for å holde uinnvidde borte. I Nord-Amerika har hurren vært knyttet både til ritualer for å påkalle vind og annen manipulasjon av vind, samt i sjamaners riter.