hvite busser – Store norske leksikon (original) (raw)

Hvite busser var kjøretøyer som under svensk ledelse i mars og april 1945, like før andre verdenskrigs slutt, fraktet norske og danske sivile fanger hjem fra tyske konsentrasjonsleire. Operasjonen omfattet flere hundre kjøretøyer, som var hvitmalte og utstyrt med Røde Kors-merker og svenske flagg for å beskytte mot flyangrep.

Sentralt i arbeidet stod grev Folke Bernadotte, som var diplomat, visepresident i Sveriges Røde Kors og nevø av kong Gustav 5., og den norske ministeren i Stockholm, Nils Christian Ditleff. Etter Ditleffs initiativ tok Folke Bernadotte høsten 1944 opp tanken om å få overført norske sivilfanger fra Tyskland til Sverige. Han utførte diplomati på høyt plan og gikk blant annet i direkte forhandlinger med Heinrich Himmler, som var sjef for SS og Gestapo. Etter forhandlingene tillot Himmler overraskende at transporten kunne foregå til Neuengamme utenfor Hamburg.

Operasjonen startet 9. mars 1945 med 75 busser og 280 personer. Først hentet bussene de store norske kontingentene blant annet i Sachenhausen og Dachau, siden dro bussene på mindre turer rundt om i Tyskland. I Neuengamme var det svensk Røde Kors som stod for mottak og forpleining. I dagene 19.–20. april, like før kapitulasjonen, tillot også Himmler å overføre fangene til Danmark. Senere ble fangene overført til Sverige.

Evakueringen omfattet i alt cirka 20 000 fanger, de fleste norske og danske. Etter krigens slutt tok Sverige imot ytterligere 10 000 fanger. I tillegg til de skandinaviske fangene var det flere tusen ikke-skandinaver, blant annet samtlige fra kvinneleiren Ravensbrück.