hypotesetesting – statistikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Hypotesetesting er en metode i statistikk for testing av hypoteser (teorier) om ukjente størrelser på bakgrunn av innsamlet datamateriale.
Metoden brukes innen statistisk analyse av data som det er knyttet usikkerhet og variasjon til.
Man stiller opp en nullhypotese, som kalles _H_0, og en alternativ hypotese _H_1. Formålet med testingen er å undersøke om datamaterialet gir grunnlag for å forkaste nullhypotesen med høy grad av sikkerhet, slik at man kan påstå at det er tilstrekkelig bevis for at den alternative hypotesen er sann.
Eksempel
Anta at helbredelseseffekten av en ny medisinsk behandling for en viss krefttype skal undersøkes. Den tradisjonelle behandlingen har en helbredelsesprosent på 60 prosent, og vi ønsker å finne ut om den nye behandlingen er bedre.
La ϑ være den ukjente andelen av pasienter som blir helbredet ved denne behandlingen. Vi vil teste _H_0 : ϑ ≤ 0,60 mot den alternative hypotesen _H_1 : ϑ > 0,60. Nullhypotesen er altså at den nye metoden ikke er bedre enn den gamle.
Datamaterialet gir oss andelen a av n tilfeldig valgte pasienter som blir helbredet ved den nye behandlingen. Hvis a er tilstrekkelig mye større enn 0,60, kan vi forkaste _H_0 og påstå at den nye behandlingen er bedre. Vi definerer «tilstrekkelig mye større» som at a er større enn en verdi c.
Verdien c bestemmes ved å kreve at sannsynligheten for at a er større enn c når _H_0 er sann skal være liten. Denne sannsynligheten kalles signifikansnivået til testen. Dersom n = 100 og vi ønsker et signifikansnivå på 0,05, så kan vi regne ut at c = 0,68. Det vil si at vi vil forkaste _H_0 og påstå at den nye behandlingen er bedre dersom minst 68 av 100 pasienter blir helbredet.
Regelen som angir for hvilke verdier av a nullhypotesen blir forkastet, kalles en statistisk test.
Generelt kan dataene betraktes som realiserte verdier av stokastiske variable, og hypotesetestingen vil dreie seg om ukjente størrelser i sannsynlighetsfordelingen til de stokastiske variable.