impromptu – Store norske leksikon (original) (raw)
Impromptu er et musikkstykke som er, eller gir inntrykk av å være, komponert under øyeblikkets inspirasjon, altså at det er improvisert. Impromptu er benyttet som betegnelse på en del romantiske karakterstykker for klaver, for eksempel av Franz Schubert og Frédéric Chopin.
Faktaboks
Uttale
imprˈomptu
fransk, fra latin in promptu, ‘i beredskap’