improvisasjon – Store norske leksikon (original) (raw)
Improvisasjon er spontan fremføring, vanligvis uten bruk av nedtegnede hjelpemidler. Ordet brukes særlig om tale, dikt, sang, musikk eller liknende.
Faktaboks
av latin ‘uforutsett’
I dagligtale brukes ordet improvisasjon ofte om noe som er helt uforberedt og tatt på sparket. Dette er til forskjell fra for hvordan ordet brukes i kunst og musikk. Der er improvisasjon et resultat av grundige forberedelser. Det skjer for eksempel ved at utøverne baserer improvisasjonen på nøye innøvde strukturer og materiale, som når en jazzgruppe improviserer over en innøvd akkordrekke.
Også i fri-improvisasjon, der det ikke ligger et slikt materiale til grunn, krever improvisasjon forberedelse, ved at deltakerne har erfaring og trening i denne «uforutsette» måten å kommunisere på. Kjernen i sanntids-improviserende utøvelse er at forberedelsene «glemmes»: intuisjon og nærvær blir førende i prosessen.