impuls – fysikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Impuls er en fysisk størrelse som er produktet av en kraft og tiden kraften virker. Impuls kalles også kraftstøt. Symbolet som brukes for impuls er I eller J, og SI-enheten for impuls er newtonsekund (Ns).
Faktaboks
Siden kraft er en vektorstørrelse, vil også impuls være en vektor, som har både en størrelse og en retning.
Beregning av impuls
Hvis kraften (F) er konstant over tiden den virker (t), blir impulsen (I) beregnet som:
- I = F ∙ t
Hvis kraften ikke er konstant i løpet av tiden den virker, kan impulsen beregnes ved hjelp av et integral.
Impuls og bevegelsesmengde
Impuls og bevegelsesmengde er beslektede begreper fra klassisk mekanikk og inngår i den delen av fysikken som omfattes av Newtons andre lov om bevegelse. De har samme dimensjon, som i SI-systemet er kg∙m/s = N∙s (se newtonsekund). De blir imidlertid beregnet på ulike måter. Mens impuls fastsettes som en funksjon av kraft og tid, er bevegelsesmengden (p) produktet av masse (m) og hastighet (v).
- p = m ∙ v
En impuls som påføres et objekt (gjenstand) fører til en endring av objektets bevegelsesmengde (p). Dette kan uttrykkes som:
- impuls = endring i bevegelsesmengde
eller
- I = Δ_p_ = Δ(mv)
Når massen er uforandret, innebærer endringen i bevegelsesmengden kun en endring av objektets hastighet (v). Denne kan beregnes som:
- Δ_v_ = I/m
Ved bevegelse i mer enn én dimensjon må I, p og v behandles som vektorer.
Strømimpuls
I læren om elektrisitet brukes iblant impuls i betydningen kortvarig strømstøt (strømimpuls), men som regel brukes betegnelsen puls om dette fenomenet.