instrumentasjon – Store norske leksikon (original) (raw)
Instrumentasjon er kunsten å fordele stemmene i en komposisjon på de forskjellige orkesterinstrumentene. Læren om instrumentasjon utgjør en viktig del av komposisjonslæren og omfatter kjennskap til instrumentenes toneomfang, klangfarger og uttrykksmuligheter.
Faktaboks
Også kjent som
orkestrering, instrumentering
Viktige lærebøker i instrumentasjon er skrevet av Hector Berlioz (utvidet utgave ved Richard Strauss), Nikolaj Rimskij-Korsakov, Egon Wellesz, Kent Kennan (1913–2003) og Walter Piston.