intensjon – Store norske leksikon (original) (raw)
Intensjon betyr hensikt, formål, forehavende.
Faktaboks
Uttale
intensjˈon
av latin intendere, ‘anspenne, tilsikte’
I filosofien kan intensjon ha to ulike betydninger som må holdes atskilt:
Intensjon i samme betydning som det engelske ordet intention. Intensjon betegner noen ganger bevissthetens rettethet (eller innsikting) mot det objekt oppmerksomheten befatter seg med i en bevissthetsakt (tanke, viljesakt, følelse, erindring og så videre). Se videre intensjonalitet.
Intensjon i samme betydning som det engelske ordet intension. Intensjon betyr noen ganger det motsatte av ekstensjon, og er da et begrep som brukes for å karakterisere «intensjonale» språk og logikker som ikke bare tar hensyn til ords og setningers referanse, men også til deres betydning. Et klassisk eksempel er følgende: «Aftenstjernen» og «Morgenstjernen» har samme ekstensjon og referanse, nemlig planeten Venus, men de to ordene har helt ulik intensjon og betydning. Det fremgår da at skillet ekstensjon/intensjon er analogt til skillet mellom et begreps omfang og innhold.