interaksjon – psykologisk metode – Store norske leksikon (original) (raw)
Interaksjon beskriver det at noe virker forskjellig, avhengig av noe annet. Motstykket er hovedeffekt, det at noe virker på samme måte selv om noe annet endres.
Eksempelvis gjennomføres det ofte tester av vinterdekk, der man undersøker hva som er best: Piggdekk eller piggfritt. Testene viser ofte at det ikke er mulig å trekke en bestemt konklusjon (hovedeffekt); man må nyansere avhengig av føret dekkene skal brukes på (interaksjon): Piggdekk virker kanskje best på is, men ikke så bra på løs snø, mens for piggfrie dekk er konklusjonen motsatt. Interaksjon innebærer følgelig en nyansert konklusjon.
Dette prinsippet er grunnleggende i vitenskap fordi slutninger blir mer presise. Eksempler:
- Et medikament kan fungere rimelig godt, men det fungerer kanskje bedre for kvinner enn for menn
- Trening fungerer bedre hvis man er uthvilt enn hvis man har trent hardt dagen før
- Prestasjon på en oppgave avhenger av vanskelighetsgrad: Prestasjonen kan være bedre på lette oppgaver, men dårligere på vanskelige oppgaver.
Interaksjoner belyses best i eksperimentelle studier der man systematisk endrer faktorer under kontrollerte betingelser.