interregnum – Store norske leksikon (original) (raw)
Interregnum er den tiden som går mellom et statsoverhodes avgang og etterfølgerens tiltredelse.
Faktaboks
latin ‘mellomregjering’
Også kjent som
tronvakans
I moderne tid er det vanlig at en etterfølger tar over straks forgjengeren har gått av, mens det i middelalderen kunne forekomme interregnum på flere år, ofte fordi man var uenige om hvem som skulle velges til monark. I det tysk-romerske rikets historie kalles tidsrommet mellom 1254 og 1273 for det store interregnum, da riket i denne tiden ikke hadde noe alminnelig anerkjent overhode. I Norge var det interregnum fra 1481 til 1483.
Hos romerne betegner interregnum den tiden en interrex fungerte. I kongetiden (før 510 fvt.) var det skikk at når en konge døde, ble regjeringen ledet av en patrisisk interrex til en ny konge ble valgt. I republikkens tid (510–31 fvt.) fungerte interrex når begge årets konsuler var døde, og han sørget for at nytt konsulvalg ble avholdt.