intrige – Store norske leksikon (original) (raw)
Intrige betyr renkespill, (rekke av) lure påfunn, knep for å komme en til livs eller for å fremme sin egen fordel.
Faktaboks
fra fransk, av latin ‘vikle inn’
I narratologi er en intrige en komplikasjon eller en forvikling som danner kjernen i handlingen i en roman eller et skuespill og skaper spenning, se intrige – narratologi.