ionisasjon – Store norske leksikon (original) (raw)
Ionisasjon er innen kjemien dannelse av ioner.
Faktaboks
Uttale
ionisasjˈon
Også kjent som
ionisering
Ionisasjon kan foregå på flere måter. Noen eksempler:
- Ved elektrolytisk dissosiasjon av koksalt (med kjemisk formel NaCl) vil Na+-ionene og Cl–-ionene i krystallgitteret bli frie når saltet blir løst i vann.
- Ved støtionisasjon i en gass er molekylbevegelsen så voldsom at elektroner slås løs i molekylkollisjonene.
- På lignende måte frembringer røntgenstråling og radioaktiv stråling ionisasjon. Energirike fotoner eller partikler i strålene slår lett løs elektroner fra atomer og molekyler.
I ionosfæren blir ionisasjon frembrakt av stråling fra Sola.
Anvendelse og virkning
Ionisasjon utnyttes blant annet i metoder for måling av stråledoser og i geigertellere og lignende. I en levende organisme kan ionisasjon starte unormale biokjemiske prosesser og føre til stråleskade. Kraftig ionisasjon i en celle kan drepe cellen. Ioniserende strålingen kan derfor være med i behandling av kreftsvulst. Se strålebehandling.