isolering – bygningsteknikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Isolering, fellesbetegnelse på arbeidsutførelser ved byggearbeider og tekniske installasjoner som tar sikte på å bremse eller hindre fuktvandring, varmetransport, infiltrasjon av luft og utbredelse av lyd og støy.
Faktaboks
fra italiensk isolare, ‘avstenge fra berøring’, til isola, ‘øy, holme’
Også kjent som
isolasjon