italiensk mynde – Store norske leksikon (original) (raw)

Italiensk mynde er en italiensk hunderase som tidligere ble kalt italiensk dvergmynde. Den kan spores til hellensk og romersk kulturepoke. I renessansetiden var den populær ved de fleste europeiske hoff. Rasens nåværende eleganse skyldes britiske oppdrettere. Den var en motehund ved det engelske hoff allerede på 1500-tallet.

Faktaboks

Den er liten, lett, og meget elegant. Mankehøyden er 32–38 cm. Den har lang, middels smal skalle, ubetydelig stopp, langt, fint snuteparti og forholdsvis store øyne. Den har tynne, små rosenører og lang, lavt ansatt hale som bæres lavt og svakt buet. Pelsen er tett, fin og skinnende pels og kan være ensfarget svart, grå, skiferfarge og lys beige. Litt hvitt på bryst og poter er tillatt.